Når føler du deg elsket? I hvilke situasjoner føler du deg verdsatt av partneren din? Svarene på disse spørsmålene er ikke allmenngyldige, og det er ikke sikkert at du vil komme med de samme svarene som partneren din. Som unike individer, har vi våre egne måter å kommunisere kjærlighet på - måter som ofte er fundamentert i vår egen oppvekst og familiebakgrunn.

Vi er forskjellige 

Det er viktig å forstå at vi er forskjellige på dette området, og ta konsekvensen av det, ved å ta tid til å lære seg både hvordan vi selv, og hvordan partneren vår kommuniserer kjærlighet. Mange konflikter kan ha utangspunkt i at én eller begge parter ikke føler seg verdsatt, forstått eller satt pris på av den andre. Og siden nettopp dette - å føle seg elsket - er et av våre primære behov som mennekser, er det ikke overraskende at dette kan føre til frustrasjon og misnøye.

Hva gjør du når du vil vise noen at du er glad i dem? Kanskje tenker du du med den største selvfølge: "Da kjøper jeg en gave!" Hvis det er svaret ditt, er sannsynligheten stor for at du også selv føler deg satt pris på når noen kjøper en gave til deg. Samtidig er det også en sannsynlighet for at partneren din ikke svarer det samme som deg på spørsmålet - og da begynner dette å bli spennende.

5 kjærlighetsspråk

Teorien er at det finnes forskjellige kjærlighetsspråk, og at vi alle har forskjellige preferanser i forhold til hvilke av disse vi selv bruker når vi skal kommunisere kjærlighet til andre, og når vi oppfatter andres kjærlighet til oss. Som oftest bruker vi de(t) samme kjærlighetsspråk(ene) både når vi snakker og når vi lytter. Og som du forstår, hvis vi som partnere ikke snakker de samme språkene, er potensialet for misforståelser ganske stort.

Gary Chapman har postulert at det finnes 5 kjærlighetsspråk:

• Tid
• Gaver
• Anerkjennende ord
• Fysisk nærhet
• Tjenester

Jorunn og Jøran

Selv om mange av oss kan prate flere språk, vil det ofte være et språk som dominerer. La oss ta et eksempel:

Jorunn har gaver som sitt primære språk. Foreldrene var mennesker av få ord og klemming var noe man gjorde på julaften eller når man ikke hadde sett hverandre på minst et par uker. Men foreldrene var flinke med små oppmerksomheter. Det gikk sjelden en uke uten at hun fant en liten ting på puta, enten det var et blad eller en liten ting til dokkehuset sitt.

Jøran vokste opp i en familie de fleste ville betegne som varm og emosjonell. Godnattklem, godmorgenklem, hadetbraklem og heiklem var obligatorisk. Gaver, var derimot noe de fokuserte lite på i familien – det var andre verdier som sto i fokus.

Hva skjer når Jøran og Jorunn gifter seg? Jøran snakker hovedsakelig fysisk nærhet, mens Jorunn snakker gaver. Etter en tid føler Jøran at han står lavt i kurs hos Jorunn, og dette frustrerer han. Hver gang han prøver å vise litt kjærlighet ved å holde rundt henne eller gi henne en klem, avviser hun han. Og hun tar aldri selv initiativet til å gi han en klem heller. Ikke nok med det; hun bruker masse tid og penger på å kjøpe ting til han, og det gjør han bare enda mer frustrert; ”Hvorfor sløse vekk så mye på småting som han ikke har bruk for?”

Jorunn er derimot like frustrert som Jøran. Han er så klengete! Og så får hun aldri noe av han utenom obligatoriske gaver til jul og til fødselsdagen hennes. Og en dag ble det nok for henne, da hun fant den gamle pennen hun hadde gitt han i uken før i søppelet. Det var jo den pennen hun hadde fått fra sin egen far som liten, og som hun allerede da hadde bestemt at hun skulle gi til mannen i sitt liv.

Historien om Jorunn og Jøran er oppkonstruert og satt på spissen – men kanskje kjenner du deg igjen likevel? Frustrasjonen kan bli stor i en relasjon, hvis man snakker forbi hverandre. Hvis ens egne forsøk på å gi kjærlighet blir avvist, og man ikke klarer å oppfatte den andres forsøk på å gi kjærlighet til en selv. Resultatet blir fort at en ikke føler seg verdsatt og satt pris på.

Å finne ut hvordan man selv kommuniserer kjærlighet

Derfor er det viktig å bruke tid på å identifisere på hvilke måter man selv kommuniserer kjærlighet. Ofte kan det være nyttig å skjele tilbake til sin egen oppvekst og familie. Deretter blir neste utfordring å lære seg å kjenne den andre partens måte å kommunisere kjærlighet på. For Jorunns del, blir det å forstå at når Jøran vil gi henne en klem, så er det hans måte å uttrykke at han er glad i henne på. Og selv om hun ikke finner det naturlig, kan hun – når hun har blitt bevisst på dette – tolke hans tilnærmelser som nettopp det, fremfor kun å tenke at han er klengete. Samtidig kan Jøran lære seg å sette pris på Jorunns mange små gaver.

Oppfordringen er: Prat om dette! Bruk tid til å prate om hverandres språk, og se gjerne tilbake på de gangene dere har følt på frustrasjon – kan det være på grunn av misforståelser med utgangspunkt i at dere pratet forskjellige språk?

Diskuter denne artikkelen i forumet. (0 meldinger)